4.01.2007

Nokon sa nei til Skavlan

News of the week har vore nyhenda om at fredagskveld med Skavlan er forbi. Når eg høyrte dette kom eg plutseleg på at nokre av oss har ei ærefull historie å fortelja.

I januar 2005 var nokre av oss involvert i meir eller mindre halv-lovlege aktivitetar. Forhistoria til dette er lang og ikkje så interessant, men grunna stor mediemerksemd vart me invitert til Skavland for å møta Clemet. Skavlan skreiv epost til oss:

«Jeg forstår på Siri i Dagsnytt at dere er skeptiske til å delta anonymt i kveldens "Først & sist" her i NRK1, men jeg gir meg jo ikke helt uten videre heller. For jeg mener helt alvorlig at det er i deres interesse å begrunne overfor seerne og statsråden hvorfor dere legger ut prøvene og sånn sett setter en ordentlig kjepp i hjulet for de nasjonale prøvene. Slik jeg hører dere på radio har dere gode og helt forståelige argumenter, og det vil være interessant å se hvordan Clemet møter dette. Men dette er selvfølgelig opptil dere å vurdere. Alt jeg kan understreke er at det er ingen fare for at dere på noen måte vil risikere eksponering utover den dere allerede har tatt sjansen på. Vi tar dere inn på telefon i studio cirka klokken 18, og ingen vil kunne avsløre noe om hvor eller hvem dere er. Om dere ønsker at vi fordreier stemmen er det selvsagt mulig. Så om dere kunne tenke dere å gi Clemet en siste mulighet til å snu før dere legger ut den siste delen av prøven på nettet, så er dere altså hjertelig velkommen til å bli med likevel helt frem til vi går i studio klokken 17.30. Mail eller ring meg på 23049665 eller Leif-Åge Reme på 91831519 for mer informasjon.

Beste hilsen,

Fredrik Skavlan»

«Siri i Dagsnytt» var journalisten som intervjua oss. Skavlan var på denne tida på toppen av verda, og var nok ikkje van med å verta avvist, utanom av kanskje statsministeren eller Kongen. Så eg trur nok han vart sur når me sende dette svaret:

«Hei Fredrik! Vi kommer ikke til å stille opp i programmet ditt for å diskutere selvfølgeligheter sammen med eliten i Norge. Vi synes programmet ditt er gørr kjedelig og et program målgruppen vår, ungdom, ikke ser på. Vi har andre ting å gjøre på fredagskvelden. Om du vil ha svar på spørsmål eller lignende, kan vi svare på disse nå. Lykke til!»
Så sende han eit svar der han surmaga spurte nokre spørsmål.

Me brukte sjølvsagt dette at me vart invitert til Skavlan for alt det var verdt, mellom anna gjennom å stilla opp på nettprat på VG Nett i staden for.

«- Vi ble spurt om å stille opp hos Skavlan, men sa nei. Vi var enige om at det ikke var hensiktsmessig, vi vil dessuten ikke avsløre hvem vi er, og vi syns også at "Først & Sist" er et utrolig teit program, sier "Ola", en av elevaksjonistene som ønsker å være anonym, til VG Nett.

- Først & Sist er et program for førtiåringer, der har vi ikke noe å bidra med, fortsetter "Ola".»
Ja, det var ei artig tid.

Neste bloggpost: Kven var «Ola»?

2 kommentarer:

"fredrik" sa...

WoW! Så utrooolig tøffe dere var da! Tenk nei til Skavlan! Og så fint å kunne skryte av det før og nå! Ja det er som de sier, ingenting er som gamle stordåder. Så fint å ha slikt å briske seg med! Jammen ikke alle som er barkse nok til å gi fingeren til Selveste Fredrik Skavlan! Særlig fint det med at dere ikke ville avsløres, når han presiseres at dere tilogmed kunne få stemmeforvrenging. Og sikkert supert å være unge og kunne alt og drite i at all reklame er god reklame. Når man gjør seg til talspersoner for mange folk og får kastet eksponering i beste sendetid etter seg takker jo de fleste ja. Men det er fint å se at noen er så stokk teit at de velger å la egne programpreferanser gå foran interessene til de man tar på seg å representere. Kanskje oss som er nærmere 40 enn 14 trenger å høre budskapet mer enn de ungdommene dere vanligvis snakker med? Men det er klart, flott gratisprofilering uten fare for avsløring og å snakke på det mest sette programmet, endatil i opptak så man ikke risikerer å drite seg ut på direkten, nei det må man tøffe seg å takke nei til.

Snakk om ærerik historie.
Opp som en hjort...

Engeline sa...

hihi, Jeg ble så glad, jeg, når jeg leste denne posten. Visste ikke at dere ble forsøkt dradd med, men senest i går kveld skrudde jeg på tven for å se britisk krim (en svakhet jeg har), ramlet inn på den tåredryppende avslutningsscenen i F. S. og spurte med forundring i stemmen, "hvorfor stiller folk opp? Hvorfor takker de ja?"

Jeg er kry av å kjenne deg.